Psst! Psst!

Psst! Psst! er debutalbumet til den norske rockegruppen The Pussycats. Albumet ble utgitt i mars 1966, av Polydor. Albumet ble utgitt i Tyskland av Nor-Disc, senere samme år, og gjenutgitt på CD – med en rekke bonusspor – av plateselskapet Karusell i 1995.

Etter tre suksessfulle singler, var tiden endelig kommet for en LP. The Pussycats manager Sten Ekroth booket derfor Pye Studios i London for 20 timer, og Svein Erik Børja fra NRK, ble valgt som produsent og et knippe utvalgte journalister fikk overvåke innspillingen. The Pussycats’ låtskriver Trond Graff skrev mesteparten av låtene på platen. Men The Pussycats begynte å gå i oppløsning, allerede like før gruppen dro til London for å spille inn plata. Bandets organist Ingemar Stjerndahl ga beskjed om at han ville slutte i gruppa. En annen svenske, Dennis Wilhelmsson, ble i all hast hentet inn for spillejobber i desember 1965, inntil Ekroth hadde klart å overtale Ingemar til å fortsette. Hendelsen var imidlertid bare en liten begynnelse på at forandringer var i ferd med å skje. Størst forandring var det i manageren Ekroth, som i løpet av London-turen oppdaget at popbransjen var for tøff selv for ham. En dag i april 1966 – nøyaktig et år etter at han hadde lansert dem – trakk Sten Ekroth seg fra jobben som Pussycats’ manager girls goalie gloves. Han hadde rett og slett ikke råd til å gjøre mer for dem.

Psst! Psst! ble hyllet som et mesterverk i pressen og anmeldere mente dette var pop på høyt internasjonalt nivå, og sett i et historisk perspektiv må platen regnes for å være en milepæl. Ingen andre norske artister hadde frem til 1966 klart å lage en rocke-LP av en så overbevisende kvalitet, både når det gjaldt lyd, fremførelse og låtmateriale. Platen ble da også en av 60-tallets største suksesser her til lands. Yngvar Holm fra Det Nye beordret leserne sine om å kjøpe albumet. Randi Hultin skrev i Filmjournalens popsider, at folk ikke måtte la seg avlede av all støyen omkring The Pussycats, men fokusere på den fabelaktige musikken. Albumet fikk også god mottakelse i nabolandet Sverige, hvor Showbusiness skrev: “Hittil beste LP-plate prestert av noen nordisk gruppe”. Bandet vant alle kåringer for 1966 i både POP-Revyen og Pop Nytt.

Fra utgivelsen i mars 1966 lå den ti uker på toppen VG-lista, tilsammen lå albumet 31 uker på lista. noe som var norsk rekord. To av låtene gjorde det ganske bra som singler: balladen «Let Me Stay With You» i februar, og «Just A Little Teardrop» i mai.

I 2004 ble albumet kåret til beste nordnorske album, av avisen Nordlys. Låten «Graveyard Paradise» av 1-2-6 ble kåret til beste nordnorske låt.

Etter at Ekroth sluttet som gruppens manager, overtok Totto Johannessen – fra plateselskapet Nor-Disc – ansvaret for gruppens utgivelser, og det førs­te han gjorde var å sende Psst! Psst! ut i Tyskland. Sommeren 1966, spilte bandet inn sitt andre album, Mrr… Mrr…. Dette var under en PR-turne i Tyskland, i et studio i Hamburg. Svein Erik Børja ble igjen hentet inn som produsent.

Alle låter er skrevet av Trond Graff, unntatt hvor annet står.

Psst! Psst blade tenderizer! · Mrrr… Mrrr… · Touch Wood · To You

Psst! Mrr… · The Pussycats Story

Garman (som musikere for Ole Paus)

«Ebb Tide»/«Cadillac» · «Gonna Send You Back to Georgia»/«Donna» · «Boom Boom»/Gone Gone Gone · «Let Me Stay With You»/«Purdy Patsy» · «Just a Little Teardrop»/«Baby Baby» · «Why Have We to Wait»/«Regret» · «The Craftsman»/«Song» · «A Night of Life»/ «Rain» · «Vanja Maria»/«Death is Coming» · «Smile at Me» · «Sjøreisa»/«Mors minner» (som Sailor) · «Hey Pretty Baby»/«Forever in Pain»